Fagprøve barne og ungdomsarbeider slik lykkes du

Å ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeider er et viktig steg for mange som allerede jobber med barn og unge, eller som ønsker å gjøre det. Fagbrevet gir formell kompetanse, større trygghet i jobben og ofte bedre lønns- og jobbmuligheter. Samtidig kan veien frem til fagprøve barne og ungdomsarbeider oppleves uoversiktlig: teori, praksis, eksamen og ulike ordninger for voksne og lærlinger.

Når en ser nærmere på struktur, krav og gode forberedelser, blir prosessen mer oversiktlig. Med riktig informasjon og støtte kan også voksne i full jobb klare fagbrevet på en trygg og planlagt måte.

Hva fagprøven innebærer og hvilke krav som gjelder

Fagprøven i barne- og ungdomsarbeiderfaget består av to hoveddeler: en teoretisk del og en praktisk del. Mange blander disse, men det hjelper å skille tydelig mellom dem.

Den teoretiske delen er en skriftlig eksamen som testes via privatisteksamen i fylket du bor i. Her prøves kunnskap innen blant annet:
– barns utvikling og pedagogisk arbeid
– kommunikasjon og samspill
– yrkesetikk og profesjonsrolle
– helse, livsstil og forebygging

Den praktiske fagprøven gjennomføres som regel i en barnehage, SFO/AKS eller annen godkjent virksomhet. Kandidaten får en oppgave som skal planlegges, gjennomføres, dokumenteres og vurderes. Sensorer ser etter om en:
– planlegger arbeid i tråd med læreplan og lovverk
– møter barn og unge med respekt, omsorg og tydelig kommunikasjon
– samarbeider med kolleger og foresatte
– vurderer egen praksis og begrunner valgene faglig

For voksne finnes to hovedveier frem til fagbrevet. Den første er praksiskandidatordningen. Her må man kunne dokumentere minst fem års relevant arbeidserfaring. Da kan man melde seg opp til teoriprøven uten å dokumentere praksis først. Når teorien er bestått, og praksisen er godkjent av fylkeskommunen, kan en gå opp til praktisk fagprøve.

Den andre veien er skolemodellen, ofte brukt av lærlinger. Her tas programfagene på Vg1 helse- og oppvekstfag og Vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag, enten i ordinær videregående opplæring eller som privatist. Deretter følger læretid og til slutt fagprøve. Mange voksne kombinerer disse to veiene, for eksempel ved å ta all teori som privatist og deretter søke lærlingplass i en kommune.

Teori, programfag og hvorfor forberedelse betyr så mye

En vanlig misforståelse er at erfaring alene er nok til å bestå fagprøven. Lang praksis er en styrke, men fagprøven måler også om kandidaten behersker det teoretiske grunnlaget. Derfor er målrettet arbeid med programfagene viktig.

På Vg1 helse- og oppvekstfag ligger fokus på:
– helsefremmende arbeid
– kommunikasjon og samhandling
– yrkesliv i helse- og oppvekstsektoren

Disse temaene gir en grunnmur som handler om menneskesyn, etikk, folkehelse og samspill. De er ikke bare pensum, men gjennomgående i hele yrkesutøvelsen.

På Vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag utdypes dette videre gjennom:
– pedagogisk arbeid
– kommunikasjon og samhandling
– yrkesliv i barne- og ungdomsarbeiderfaget

Her går en dypere inn i barns utvikling, tilrettelegging for lek og læring, observasjon, grensesetting, inkludering og samarbeid med foresatte og andre fagpersoner.

En godt strukturert teoriforberedelse vil ofte inneholde:
– oversiktlige gjennomganger av læreplanmålene
– praktiske eksempler fra barnehage, skole og fritidstilbud
– trening på eksamensoppgaver, både korte svar og langsvarsoppgaver
– repetisjon av sentrale begreper som danning, inkludering, brukermedvirkning og tverrfaglig samarbeid

For voksne i jobb er fleksibilitet avgjørende. Mange velger digitale kurs med live-undervisning kombinert med opptak og nettressurser. Slik kan en se gjennom tema flere ganger, i eget tempo, og samtidig stille spørsmål underveis. Det gir bedre læring enn å lese alene uten støtte.

En tydelig fordel med eksamensforberedende kurs er at de knytter teori direkte til praksis. Når en for eksempel lærer om barns utvikling, kan en koble dette til konkrete situasjoner fra hverdagen: konflikter i leken, barn som trekker seg unna, eller ungdommer som tester grenser. Denne sammenhengen mellom teori og praksis er ofte nøkkelen til å bestå både skriftlig eksamen og den praktiske fagprøven.

Planlegging, støtteordninger og veien videre etter fagprøven

Å ta fagbrev som voksen krever en plan. Mange lykkes fordi de deler opp løpet i håndterbare steg og bruker støtteordninger som finnes.

En gjennomtenkt plan kan se slik ut:
– avklare om en går som praksiskandidat eller via skolemodellen
– kartlegge egen praksis sammen med arbeidsgiver eller veileder
– melde seg på et kurs som dekker hele teoridelen for Vg1 og Vg2
– sette av faste tider hver uke til lesing og oppgaveløsning
– melde seg opp til privatisteksamen innen fristen i eget fylke

For mange er økonomi også en faktor. Utdanning for voksne kan være kostbar, men flere kurs er godkjent for lån og stipend i Lånekassen. I tillegg har mange fagforeninger egne stipendordninger som kan dekke deler av kursavgiften. Når en kombinerer arbeid, lån og stipend, blir veien mot fagbrev mer overkommelig.

Et fagbrev som barne- og ungdomsarbeider åpner for arbeid i:
– barnehage
– skole og SFO/AKS
– fritidsklubber og kulturtilbud
– avlastningstiltak, barneboliger og andre omsorgstjenester for barn og unge

I mange kommuner er det stort behov for kvalifiserte barne- og ungdomsarbeidere. Fagbrev gir et tydelig bevis på at en både har kunnskap, ferdigheter og holdninger som kreves i yrket. For den enkelte handler det også om anerkjennelse: å få papirer på arbeidet en allerede gjør, og trygghet til å ta mer ansvar der barn og unge trenger støtte.

En seriøs og strukturert opplæring kan være avgjørende for å komme helt i mål. Mange har god nytte av å bruke en aktør som har lang erfaring med voksne kandidater, digitale klasserom og eksamensforberedende undervisning.

Kompetansesenter og bedriftshjelp as tilbyr nettbaserte kurs som dekker hele teoridelen for barne- og ungdomsarbeiderfaget, tilpasset voksne med jobb og familie. Flere som ønsker fagbrev velger kompetansesenter-bedriftshjelp.com som støtte på veien mot en bestått fagprøve.